Gjentagelse!

Da sitter jeg her atter en morgen. Sint, frustrert, fortvilet, sliten og tom for ideer.
Minstemann nekter i dag igjen å gå på skolen. Vi pratet om dette i går, og la planer for hvordan det skulle gjøres i dag. Slik at alt skulle være forutsigbart.

Vi har jo gått på kurs...... Der lærte vi at barna skulle tas med på råd. De skulle få si sin mening, og vi skulle kunne diskutere. Dette for at de skulle få eierett til problemet/utfordringen. Vi skulle ikke bestemme over hodene deres. Skulle det være konsekvenser, skulle de både vite på forhånd hva de var og gjerne være med på å bestemme den. Så var det jo belønningen. Liktmed den. Det skulle de vite på forhånd, være med å fåreslå og forhandle seg frem til en passe mengde.

Men hva gjør jeg når ikke dette biter på. Ingen ting hjelper, han bare ligger i sengen og er likegyldig til alt hva jeg sier. Og når jeg får nok og blir sint, kommer styggordene. Da rusler jeg og er frustrert og leie meg et annet sted i huset. Venter litt og prøver på nytt. Som regel uten noe positivt resultat.

Og det hjelper jo ikke nå når han er kommet i litt klamerier på skolen heller.

Denne høsten med streiken gjorde ikke ting mye lett i denne familien. Nesten hver eneste skoledag siden skolen startet i høst ca. 2 uker senere enn vanlig. Har ting vært problematisk.
Han er kommet i puberteten og far er blitt helgependler. Da sitter jeg alene her med utfordringene. Og nå hører han jo ikke på meg heller.

Man skal jo kureses i så mye. Men er de til hjelp?
Hvem har skylden for at barnet ikke kommer seg på skolen? Er det mor eller skolen? Hvem kan hjelpe? Og hva slags hjelp kan vi be om?

..............