Bells Parese

21. Januar - 2014 våknet jeg opp med muskel lammelse i 1/2 fjeset. Høyre side.
Det var en litt skummel opplevelse. Siden jeg er omsorgsarbeider av yrke, var jeg ikke redd for at det skulle være slag. Men tok kontakt med legen min. De sente meg videre til legevakten som sente meg videre til sykehuset. Der ble jeg utredet både høyt og lavt. Siden min mann var på jobb, og jeg ønsket ikke å mase på han. Bestemte jeg meg for selv å kjøre. Mens jeg lå på mottaket på sykehuset og ventet på videre prøver. Kledde jeg på meg og gikk ut for å pakke på parkometret. Dette fant de å være meget uheldig og rart. Jeg trengte jo ikke noe videre over det. Men da jeg kom på Nevrologen, møtte jeg min svigerinne. Hun derimot ble både litt redd og rasende siden jeg hadde kjørt alene. Det kunne jo være noe alvorlig.
Men som sakt, ikke farlig eller dødelig.


Bells Parese

Ja, nå er det gått 5 dager siden jeg fikk diagnosen Bells parese. Har lakt ut en link til ei legeside der det står om denne diagnosen. Og 4 dager siden jeg startet på medisin. Det ser ut som at alt har stagnert nå. Alle 5 musklene er angrepet men ikke så masse. Det er munn og øye som irriterer meg mest. Snakker litt rart, men kan ikke spise og drikke som normalt. Og øyet kan ikke lukkes helt. Blåser det litt for mye, blafrer øyelokket. Kan ikke knipe det i gjen og tårer blir jeg ikke så lett kvitt. Og om natta må det teipes igjen.

Har ikke lyst til å skjemmes pga. lammelsen. Men syns det er litt vanskelig å dra ut å handle. Prøver faktisk å unngå kjentfolk på butikken. I går Giske det ganske greit. Men i kassa ba jeg om å få ta ut litt ekstra penger, og da så kassa dama at jeg hadde rar ansikts mimikk. De pleier ikke å være så ekstremt hjelpsomme, det var like før hun pakket varene i posen for meg. Litt kripi, vanskelig men 
kan ikke legge sjul på at jeg hadde lyst til å fnise etterpå da jeg satt i bilen.

Ja, ja. Får vel bare ta den tiden dette tar.
I dag har temperaturen steget litt og ikke så mye vind, så kanskje jeg skal ta meg en liten rusletur med Balto. Han trenger nok en tur etter alle disse late dagen.

Bells Parese



Morgenstund har guld i munn.

Fredag 31. Januar 2014



Sitter her å kjenner at jeg lever. Har i dag vært rammet av Bells Parese i 10 dager. Har vært ute på 
nett å lest mye om denne sykdommen, og lært mye. Nå sitter jeg her å kjenner at det begynner å bevege seg i høyre kinn. jippi :) dette gikk jo fort. 

Har lest om de som er rammet i 1 år. Det må være tøft. 

Skulle ønske det lå litt mere info. ute på nett om denne sykdommen. Det er litt lite stoff og behandling eksisterer jo nesten ikke. 

Til dere som lar det gå flere dager, uker og måneder før dere oppsøker lege. Våkne opp. Bells Parese er en harmløs sykdom. Dvs. den er ikke dødelig. Men jo tidligere dere starter opp på medisin, jo større er muligheten for å bli raskere frisk og sitte igjen med mindre hemmelser i ettertid. Når man 
kjenner at man blir lam, kan det dreie seg om en blodpropp. Og de er ikke til å spøke med.


Onsdag 26. Februar 2014

Bells Parese dag 36

Tiden flyr og nå er det blitt hele 36 dager siden jeg våknet opp med lammelse i høyre side av ansiktet. Tiden har bare fløyet. Etter jeg hadde vært på sykehuset å fått sjekket hva dette var. Startet jeg på steroider. Ble ikke mye sterkere av de tabelettene. Men etter 10 dager, som kuren varte. Fikk jeg trenings vondt i alle muskler i hele kroppen. Og det ble etterhvert meget vondt i høyre kinn. Så når det skulle deles ut klemmer til barna, var det om å gjør å få klem på venstre kinn eller så kunne det 
hende jeg kom med et lite utbrudd pga. smerter.

Noe var vanskelig å takle til å begynne med, men ting gikk seg til etterhvert. Følte meg som en slagpasient. Kunne ikke drikke varme drikker, da rant alt ut i høyre munnviken. kunne heller ikke drikke fra glass/kopp. Det var bare å ta frem sugerør. Siden jeg mistet smaken og føligheten på høyre side av tungen, virket det som om all mat hadde en konsistens om smør. Jeg er veldig glad i mat. Men lærte noe nytt. Spiser ikke maten hvis den ikke smaker godt.
Spytte etter tannpuss kunne jeg ikke. Pusse nesen gikk jo heller ikke. Og hvordan skulle jeg nå klare å plystre på hunden min nå????
Ja ja, overrasker meg selv med å vende meg til dette ganske fort.
Alt av mat måtte jeg spise med kniv og gaffel. For når jeg skulle gape over brødskiven, smatt leppen inn i munnen og bare var i veien.

Som utdannet Omsorgsarbeider lærte jeg noe nytt. Dette er en erfaring å ta med seg ut i yrket mitt der jeg til tider jobber med slagpasienter.

Jeg har vært ute på netter å lest om sykdommen og hva andre opplever. Sitter igjen med et undelig spørsmål. Hvorfor venter noen i dager, uker og opp til flere måneder før de oppsøker lege???
Settes du ikke på medisin snarest mulig er det mye mindre sjangse for at du blir helt frisk.
Nei folkens. Oppsøk lege samme dag. Statistikk viser at det oppstår ca. 500 tilfeller hvert år. Og alle kan få det. Og legene hvet ikke helt hva som er hovedårsaken til at det bryter ut hos akkurat deg.

Jeg har vært utrolig heldig. Allerede etter 14 dager begynte jeg å merke bedring. Nå 36 dager etter jeg fikk Bells Parese henger det kun litt igjen i øyet. Akkurat som om det er litt sjeggel. Ellers er alt kommet tilbake som normalt. 

Håper jeg har klart å formidle litt av opplevelsen min og gitt litt info. om denne skjelne sykdommen. Skulle du derimot ha noen spørsmål, må du bare spørre.